|
Det viste seg at sildas vandring var klart lengdeavhengig, med den
største silda lengst vest og nord i Norskehavet. Silda vandret
hovedsakelig i østlig og sørøstlig i retning mot Vesterålen med en
hastighet på om lag 0.5-1.0 knop. Silda så ut til å ha avsluttet den
intensive beitinga og spiste relativt lite, men noe krill og amfipoder
om natten. Makrellen fordelte seg også utover et betydelig område i
Norskehavet. Den oppholdt seg i de atlantiske vannmassene og litt i
frontområdene, mest i det sentrale Norskehavsbassenget og mindre i de
østlige og vestlige delene (se kart). Det viste seg at også makrellen
hadde et lengdeavhengig vandringsmønster hvor 2001- ,2002- og 2004
årsklassene dominerer med over 70 % basert på de innsamlede trålprøvene.
Makrellen beitet fremdeles aktivt og forsynte seg godt av raudåta og
kruttåte.
Kolmula fant vi mest i kaldere vannmasser i den nordlige og
nordvestlige delen av Norskehavet (se kart). Den vandret vertikalt fra
150-300 meter om dagen og helt til de øverste 0-50 metrene om natten.
2001-, 2002- og 2003-årsklassene dominerte i prøvene med til sammen 82
% av individene.
Makrellfangster (kg) fra ”Libas” og ”Endre Dyrøy” i Norskehavet, 15.
juli-5. august 2006
Fangster av norsk vårgytende sild (kg) fra ”Libas” og ”Endre Dyrøy” i
Norskehavet, 15. juli – 5. august 2006.
Kolmulefangster (kg) fra ”Libas” og ”Endre Dyrøy” i Norskehavet, 15.
juli – 5. august 2006.
|
