|
|
|
xx |
|
xx |
|
|
Stadig bedre driftsmargin for den Norske fiskeflåde
|
|
|
|
Den helårsdrevne fiskeflåten hadde i 2005 et samlet driftsoverskudd på
1,6 milliarder kroner. Dette er 600 millioner kroner mer enn i 2004. Best av
alle er ringnotflåten som i 2005 hadde en driftsmargin på 27,2 prosent. |
|
|
|
|
Den helårsdrevne fiskeflåten hadde i 2005 totale driftsinntekter på 10,6
milliarder kroner. Dette er 1,2 milliarder høyere enn året før og kan i
stor grad relateres til økt førstehåndspris på viktige fiskeslag. De
totale driftskostnadene er beregnet til 9 milliarder kroner.
Dette gav et samlet driftsresultat på 1,6 milliard kroner, mens ordinært
resultat før skatt er beregnet til 1,1 milliarder kroner. Til
sammenligning var driftsresultatet i 2004 beregnet til 1 milliard
kroner, mens ordinært resultat ble beregnet til i underkant av 400
millioner kroner.
Driftsmargin
Samlet driftsmargin i 2005 er estimert til 14,9 prosent. Dette er en
økning fra 10,2 prosent i 2004. Totalrentabiliteten til helårsdrevne
fartøy i størrelsen 8 meter og over er beregnet til 8,7 prosent i 2005.
I 2004 ble totalrentabiliteten beregnet til 6,4 prosent.
Utviklingen i driftsmargin i perioden 1990 til 2005 er positiv, men den
har variert relativt mye fra år til år. Oppnådd driftsmargin for 2005 er
omtrent på høyde med ”toppårene” 1998 og 2001.
Verdiskapningen øker
Lønnsomhetsundersøkelsen i 2005 bekrefter den trend en har sett de siste
15 årene – fiskerienes bidrag til verdiskaping øker.
Mens gjennomsnittlig driftsmargin i den helårsdrevne fiskeflåten lå på 4
prosent i 1990, har den siden steget jevnt og trutt de siste 15 årene.
Årets lønnsomhetsundersøkelse bekrefter dette.
Den underliggende årsak til dette er flere. To av våre viktigste
fiskebestander er i langt bedre forfatning nå enn i 1990 (NVG-sild og
nordøst arktisk torsk). I løpet av perioden har en også fått økt pris
for viktige fiskeslag som sild, makrell og torsk. Samtidig har antall
fiskefartøy blitt redusert, noe som har bidratt til reduserte
driftskostnader og økt produktivitet.
For at fiskeriene skal bidra til verdiskapning i årene som kommer må en
sørge for at fiskebestandene forvaltes bærekraftig, at reguleringene
bidrar til økonomisk fornuftige incentiver og at kapasiteten holdes
under kontroll.
Ringnotflåten oppnår høyest lønnsomhet
Det var også i 2005 ringnotfartøyene som oppnådde høyest driftsmargin.
Samlet sett var driftsmargin for ringnotflåten 27,2 prosent i 2005, en
økning fra 22,9 prosent i 2004.
Ringnotsnurperne hadde en økning i driftsinntekter som i stor grad kan
relateres til prisøkning på viktige fiskeslag som sild og makrell, samt
høyere kvantum av sild. Innenfor ringnotflåten er det fartøy uten
kolmuletråltillatelse som oppnår høyest driftsmargin med 30 prosent.
|
Driftsmargin for kystfiskeflåten
Figuren nedenfor viser hvordan driftsmarginen har variert i perioden
1998 til 2005 for fartøygruppene innenfor kystfiskeflåten. Kystnot er
den fartøygruppen som kan vise til høyest driftsmargin, men det er også
innenfor denne fartøygruppen at variasjonen i driftsmargin har vært
størst.
|
Største endring i driftsinntekter for bunnfisk
Gjennomsnittlige driftsinntekter økte med 26 prosent fra 2004 til 2005
for fartøy som fisker etter bunnfisk med trål og konvensjonelle redskap.
Mye av inntektsøkningen ble spist opp av økte driftskostnader i samme
periode (+22 prosent).
For fartøy innen pelagiske fiskerier økte gjennomsnittlige
driftsinntekter med 14 prosent, mens kostnadene her bare økte med 6
prosent. Gjennomsnittlig driftsmargin for henholdsvis bunnfisk og
pelagiske fiskerier ble 6,3 prosent og 23,2 prosent i 2005
Forskjellen i lønnsomhet mellom kystfartøy og havgående fartøy er størst
innenfor pelagiske fiskerier, hvor havgående fartøy både oppnår høyest
gjennomsnittlig driftsmargin og totalrentabilitet. Innenfor bunnfisk er
det kystfartøy som oppnår best lønnsomhet. Gjennomsnittlig driftsmargin
er tilnærmet lik, mens totalrentabiliteten er høyest for kystfartøy.
Landet kvantum og førstehåndsverdi
Samlet førstehåndsverdi i norske fiskerier (uten tang og tare) utgjorde
i 2005 i underkant av 11,7 milliarder kroner; en økning fra 10,4
milliarder i 2004. Landet kvantum utgjorde 2 391 tusen tonn i 2005; en
liten nedgang fra 2 523 tusen tonn i 2004. Økningen i samlet
førstehåndsverdi kan dermed i stor grad relateres til økt
førstehåndspris på viktige fiskeslag som torsk, sild og makrell.
Den helårsdrevne fiskeflåten
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten omhandler
resultater for helårsdrevne fiskefartøy i størrelsen 8 meter og over. I
2005 er antall helårsdrevne fiskefartøy estimert til 1 678 fartøy mot 1
913 i 2004; se ”Kartlegging” for flere detaljer.
Den helårsdrevne fiskeflåten står for 94,1 prosent av samlet landet
kvantum og 88,9 prosent av samlet førstehåndsverdi i de norske
fiskerier, se tabell 4 i ”De norske fiskerier” for nærmere detaljer.
Tabellverket viser hovedtall for totale fiskerier, pelagiske fiskerier
og bunnfisk fordelt på kystfartøy og havgående fartøy. I tillegg
presenteres hovedtall for størrelsesgrupper og fylker. I tabellverket
fremkommer også hovedtall for 18 ulike fartøygrupper.
I tillegg publiseres detaljerte opplysninger om inntekter, kostnader,
resultatstørrelser, balansestørrelser, fangst mv. i ”Driftsresultater”.
I ”Dokumentasjon” gis nærmere detaljer knyttet til utvalgs- og
estimeringsmetoden, hvordan data er samlet inn, beregningsprinsipper og
definisjoner.
Mer detaljerte opplysninger om lønnsomhet og arbeidsinnsats vil bli
publisert etter hvert som de ferdigstilles.
|
Definisjoner:
Innenfor bunnfisk er skillet mellom kystfartøy og havgående fartøy under og
over 28 meter, mens skillet innenfor pelagiske fiskerier er under og over
27,5 meter.
Driftsresultatet er resultatet av driftsaktivitetene til fartøyet;
differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.
Størrelsen ordinært resultat før skatt tar i tillegg hensyn til fartøyets
finansiering; driftsresultat tillagt netto finansposter.
Driftsmarginen gir uttrykk for hvor mye som tjenes på hver 100 kroner solgt.
Totalrentabiliteten gir uttrykk for avkastningen til totalkapitalen i
virksomheten.
|
|
|
|
|
|
Kilde: Fiskeridirektoratet Norge FiskerForum -
13. november 2006 |
|
|
|
xx |
|
xx |
|
|
|
|
